Jødiske Ruth Maier fikk sin egen plass oppkalt etter seg i bydel St. Hanshaugen i Oslo i 2020. Hvordan har forfatteren Ruth Maier blitt husket siden okkupasjonsårene? Hvilke sider av hennes liv og erfaringer har blitt løftet fram og hvilke har lenge vært oversett?
I tiårene etter krigen fikk Ruth Maiers historie liten offentlig oppmerksomhet, til tross for kjæresten Gunvor Hofmos forsøk på å få dagbøkene utgitt. Først mot slutten av 1990-tallet ble materialet kjent, og i 2007 utkom Ruth Maiers dagbok i Jan Erik Volds redigerte og oversatte versjon – på det samme forlaget som femti år tidligere hadde avslått tekstene. Siden har boka blitt gjenstand for teateroppsetninger, opera, utstillinger og oversettelser til en rekke språk. Originalmaterialet er i dag bevart i HL-senterets arkiv og inngår i Norsk Dokumentarv.
Denne utviklingen speiler en større endring i forståelsen og formidlingen av Holocaust i Norge: Fra å være et marginalt tema i historiebøkene, har jødedeportasjonene blitt en sentral del av den nasjonale minnekulturen.
Hør Ingeborg Rebecca Mjelde Hellebergs foredrag om hvordan de originale tekstene av Maier kan gi ny innsikt i hennes livsfortelling og bidra til å utvide forståelsen av mangfoldet i jødiske erfaringer under andre verdenskrig. Mjelde Helleberg forsvarte sin doktorgradsavhandling Ruth Maiers plass - i lys av kollektive minner og livsskriving ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO tidligere i år.
Etter foredraget følger en samtale mellom Mjelde Helleberg og Anette Storeide, forsker ved HL-senteret
Ruth Maier (1920–1942) kom fra en sekulær-jødisk familie i Østerrike og flyktet til Norge etter novemberpogromene i 1938. Hun ble deportert fra Oslo med D/S Donau i november 1942 og drept i Auschwitz kort tid etter. Før hun døde etterlot hun seg en omfattende samling dagbøker, dikt, fortellinger, tegninger og brev – et materiale som i dag regnes som et av de viktigste vitnesbyrdene fra Holocaust i norsk sammenheng.
You may also like the following events from HL-senteret:
|
