Vårt lands store utfordring de kommende tiår blir mangelen på arbeidskraft. Dette begynner allerede nå å merkes i flere sektorer som er bærebjelker i velferdsstaten, slik som helse og eldreomsorg og skole og andre velferdstjenester. Med en andel eldre som gradvis vil vokse kraftig i årene framover og en fødselsrate på 1.4, sier det seg selv at mangelen på hender og hoder som kan levere tjenester, blir kritisk.
Samtidig skal staten bruke mye mer ressurser på forsvar og beredskap, noe som medfører vanskelige prioriteringer av økonomiske midler og ytterligere forsterket kamp om de menneskelige ressursene. Å pøse inn mer oljepenger vil ikke virke, kun medføre en ødeleggende kostnadsspiral.
Regnestykket går ikke i hop og vi risikerer en forvitring av velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Evner politikerne å tenke langt nok, eller er det de neste fire år som gjelder? Hvordan vil helse, eldreomsorg, skole etc innrettes for å møte de "lange" utfordringene? De mest bemidlede i samfunnet vil alltid klare seg, vil forskjellene mellom rik og fattig øke ytterligere? Vi kommer innom innvandring (les import av arbeidskraft), økt andel privatisering og mye mer!
I løpet av debatten kommer politikerne til å bli konfrontert med spørsmål innen
arbeidskraftinnvandring
støtteordningene innen velferdssystemet, herunder sykepengeordningen
hvordan få til en bedre skole
helse og omsorg og eldre
pluss mye mer...
Debattledere vil være Anne Ekornholmen og Torbjørn Almlid og de kommer til å vektlegge å få politikerne til å tenke langsiktig, ikke bare de neste fire årene. Vi har på plass et toppet lag av våre mest profilerte politikere.
|
