Da den norske Hæren ble etablert i 1628, var utskriving og oppsetting desentralisert. Kompaniene hentet mannskaper lokalt, og utstyr ble lagret i et telthus som oftest sto nært sognekirkene.
Grunn til eksersis ble leid fra de store gårdene som lå nært telthusene. Øvelsene pågikk stort sett om sommeren og innkvartering i telt var uproblematisk.
Med Hærordningen av 1887, ble det vedtatt bygd permanente leire med brakker, messebygg, sykehus og sanitæranlegg. Bakgrunnen var nok opptakten til unionsoppløsningen i 1905.
I Midt-Norge ble det reist leire i Steinkjer, på Rinnleiret, Værnes i Stjørdal og Setnesmoen ved Åndalsnes, de tre første langs strategiske framrykkingsakser mot Trondheim fra Sverige. Forsvarsordningen av 1887 la dermed grunnlaget for Forsvarets geografiske fotavtrykk helt opp til avslutningen av den kalde krigen, og Setnesmoen og Værnes er fortsatt hovedkvarter for HV-11 og HV-12.
I dette foredraget kommer Frode Lindgjerdet fra Rustkammeret til å fortelle om utbyggingen og de ulike bygningstypene som inngikk i Norske militærleirer med vekt på perioden 1887 til 1920.
Arrangementet er gratis og åpent for alle. Hjertelig velkommen!
Bilde: Tegning av mannskapsbrakke fra 1895. Bilde tilsendt fra Frode Lindgjerdet.
