Velkommen til åpning av utstillingen "Grønn Endevegg" av Hanne Borchgrevink, torsdag 11. september 2025.
Hanne Borchgrevink er først og fremst kjent for sine malerier av hus. Husene er forenklede, som et konsentrat av et hus. Men det er ikke motivene som er det vesentligste i Borchgrevinks malerier. De er heller redskaper for å utforske hvordan flater og farger kan settes sammen; Hvordan nyanser i fargen kan endre romfølelsen i maleriet, hvordan fargeflatene spiller mot hverandre eller hvordan nye fargekombinasjoner forandrer oppfattelsen av motivet. Også stoffligheten i fargeflatene påvirker helheten. Det er fargene og møtene mellom dem, som spiller hovedrollen i Borchgrevinks malerier. Utstillingen i LNM vil bestå av både hus- og landskapsbilder.
I de senere år har Borchgrevink gjenintrodusert landskapet i sin motivkrets. Landskap er ikke nytt i Borchgrevinks kunstnerskap og landskapet har aldri helt forlatt hennes praksis. Det er nesten modig å gå løs på landskapet som norsk maler, med en så lang og tung landskapstradisjon som vi finner i norsk kunsthistorie. Det er heller ikke et hvilket som helst landskapsmotiv hun tar for seg i utstillingen i LNM, nemlig utsikten over Stalheim. Utsikten mot Jordalsnuten og Nærøydalen, er å regne som et av de mest ikoniske landskapsmotivene fra nasjonalromantikken: JC Dahl, Amaldus Nielsen, Thomas Fearnley og Johannes Flintoe malte og tegnet alle motiver fra Stalheim. På begynnelsen av 2000-tallet malte også den engelske pop-kunstneren David Hockney noen motiver fra Stalheim. Borchgrevink har latt seg inspirere av Hockney i valget av farger i ett av tresnittene hun viser i utstillingen.
Et kunstnerskap som maleriene i denne utstillingen kan gi assosiasjoner til, er den nå i stor grad glemte Eva Bull Holtes sene landskaper fra Telemark. Men der Eva Bull Holte (1922-1993) modellerer innad i fargefeltene for å skape dybde, lar Hanne Borchgrevink linjene mellom fargefeltene og kontrasten i møtene mellom fargene være det som skaper dybde. I noen av Borchgrevinks versjoner fra Stalheim, er det kun linjene og plasseringen av fjellformasjonene innover i bildet som skaper dybden. Fargene legger seg bakenfor hverandre ved hjelp av Borchgrevinks strenge komposisjon.
Forfatteren Per Sivle vokste opp et steinkast fra Stalheim hotell, og handlingen i hans mest kjente novelle, «Berre ein hund» foregår ved Stalheim, der Jordalsnuten har en rolle. Sivles novelle var medvirkende til at hun valgte dette landskapet som motiv, og ikke bare de kunsthistoriske referansene. Hun har for øvrig, for flere år siden, overnattet på Stalheim hotell og fotograferte da utsikten.
Dessuten forteller Hanne Borchgrevink: «Min tippoldefar var prest i Aurland og prost i Indre Sogn, fra 1846 til 1857. Han forlot kallet det året Per Sivle ble født i Flåm. Grensen mellom Voss kirkesogn, der Stalheim hotell ligger, og Aurland, ser ut til å ha gått tvers over toppen av Jordalsnuten. Så jeg føler meg på et vis i slekt med motivet.»
--------
Hanne Borchgrevink (f. 1951 i Oslo) er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1971-74) og Statens Kunstakademi i Oslo (1974-79), og er bosatt på Grue Finnskog.
Hun har hatt en rekke utstillinger ved flere sentrale norske kunstinstitusjoner, blant andre Kunstnerforbundet, Bomuldsfabriken Kunsthall og Lillehammer Kunstmuseum og i sommer var hun å se både i utstillingen «Space Making» i Astrup Fearnley museet og i Baroniet Rosendal, ved siden av gruppeutstillinger i Vågå og Ål. I 2011 var hun festspillutstiller ved Bergen Kunsthall.
Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet Oslo kommune, Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Bergen Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum, Astrup Fearnley Samlingen, Haugesund Billedgalleri, Haugar Kunstmuseum og British Museum.
|
