Fluktfestivalen 5 år – en litteraturfestival om flukt og migrasjon
23. og 24. oktober 2025
Kulturhuset i Oslo
Youngst 6
2.etg
Dag 1. Torsdag 23.10
18.00
Velkommen ved festivalsjef Kristina Quintano
Kunstnerisk innslag: Antifascistisk kor
18.15-18.35
Utvandrerne innledende foredrag:
forfatter Svein Indrelid
Aktuell med boken Utvandrerne – En norsk familiesaga i Amerika
Forfatteren forteller om noen av de menneskene som våren 1844 forlot Norge og steg ombord på det knirkende Amerika-skipet Juno. Mannskapet sang mens de heiste seil. Det siste glimtet de fikk av hjemlandet var øyene utenfor Bergen. Deretter var de ute på det åpne havet overgitt til bølgene og vinden. I trange, dunkle rom under dekk blandet etter hvert lukten av oppkast og urin seg med sjøluften som sivet gjennom treveggene. De bar med seg håp om et bedre liv, men også en nagende tvil om de hadde gjort det rette. Ville de overleve denne reisen inn i det ukjente?
18.35 – 19.15
Panelsamtale om migrasjon da og nå
For 200 år siden satte de første av det som skulle bli nesten 900.000 utvandrere seg i en båt med kursen mot Amerika. Hva møtte dem på den andre siden av Atlanterhavet? Var livet på den andre siden egentlig bare en dans på roser? Hvilke utfordringer sto de ovenfor og hvem sin jord var det egentlig de norske utvandrerne bygget sin fremtid på?
Hva er likheten og ulikheten mellom de vi omtaler som Utvandrerne og de flyktningene og migrantene som nå er våre nye landsmenn og kvinner? Hva har mennesker som i dag kaller Norge hjem forlatt? Hva har de flyktet fra og hvordan har de bygget seg opp et nytt liv i Norge?
Panel: Svein Indrelid, Terje Joranger og Farida Ahmadi
Ordstyrer: Kristina Quintano
Samarbeid med Vigmostad&Bjørke og Norsk utvandrermuseum-Crossings200
19.30-20.10
Jugoslavia krigene og folkemordet i
Srebrenica
Krigsflyktninger fra Europa: Amina Selimovic og Sylo Taraku deler sine erfaringer.
I 2025 er det 30 år siden Srebrenica-massakren. Over 8000 bosniske gutter og menn ble brutalt henrettet i og rundt Srebrenica i Bosnia og Hercegovina. Dette er betegnet som det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie. I ettertiden ble flere bosnisk-serbiske offiserer tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord.
Mange opplever Jugoslavia krigene som nesten glemt. Hvem var de menneskene som kom til Norge for over 30 år siden, hva flyktet de fra og hvordan har de blitt tatt imot og blitt en del av det norske samfunnet?
Amina Sijecic Selimovic er religionsforsker ved Universitetet i København. Hun formidler om temaer som ekstremisme, folkemord og flukt, og kombinerer faglig innsikt med egne erfaringer som bosnisk flyktning. Amina skriver lærebøker, holder foredrag og deltar i offentlige samtaler om religion, identitet og samfunn. Amina kom til Norge våren 1992, etter å ha flyktet fra Bosnia-Hercegovina, en krig som skulle prege Europa i flere år.
Bosniakrigen (1992–1995), en av Jugoslavia-krigene, var en brutal konflikt, kjennetegnet av rettede angrep mot sivile med etnisk rensing, voldtekter, fangeleirer, massegraver og folkemord. Det var en krig som rystet verden – men som i dag er et glemt minne for mange i Norge.
Omtrent 14 000 bosniske flyktninger kom til Norge i løpet av krigsårene, de fleste som familier. I dag finnes det tusenvis av etterkommere, som vokser opp i et samfunn der deres historie er lite kjent. Flukten, tapene og håpet som fulgte med – alt dette er en del av Norges nyere historie, men det er sjelden fortalt.
Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda. Hans primære fagområder er innvandring, integrering, demokrati og ekstremisme. Taraku er opprinnelig fra Kosovo og er utdannet statsviter fra Universitetet i Bergen. Han har tidligere arbeidet blant annet som rådgiver i Den norske Helsingforskomité, generalsekretær i NOAS og underdirektør i UDI. Taraku har også vært medlem av Brochmann II-utvalget og regjeringens Ekstremismekommisjon. Han flyktet til Norge tidlig på 90-tallet som følge av krigene i det tidligere Jugoslavia. Taraku har utgitt flere bøker om temaer som migrasjon, populisme, islam og konflikter i Øst-Europa.
Ordstyrer: Kristina Quintano
20.20-21.00
Kriminalisering av bistand
I Europa blir bistandsarbeidere kriminalisert for å hjelpe mennesker i nød. Mennesker som vier livene sine til å hjelpe kvinner, menn og barn på flukt, eller mennesker i limbo, anklages for smugling og spionasje. De som burde bli sett på som vår tids helter, blir møtt med bøter, trusler, arrestasjoner og rettsaker. Gjerninger som kunne vært vår plikt som medmennesker blir av myndighetene sett på som en trussel mot nasjonalstaten.
Hva er det egentlig som foregår ved Europas ytre grenser? Hva skjer med europeisk kystvakt når de nå har kommet så langt i å stenge mennesker ute at barn blir avkledd, frarøvet sine eiendeler og satt på gummiflåter uten redningsvester ute på åpent hav? Hvorfor får ikke franske hjelpearbeidere lov til å dele ut vann til mennesker på flukt – og hva skjer her hjemme når ett menneske forsøker å gi sine medmennesker verdighet og arbeid?
Møt tre mennesker som har viet deler av sitt liv til å hjelpe andre, og til å dokumentere beretningene om de som blir straffeforfulgt for å vise medmenneskelighet.
Arne Viste og Tommy Olsen
Ordstyrer: Rune Berglund Steen
21.15-22.00
Flukten fra Latin-Amerika - hva skjer på grensen til USA nå?
Donald Trump gjør alt han kan for å skremme mennesker fra å krysse grensene inn til USA. Kvinner, menn og barn utsettes for seksuell vold, utpressing og tortur og situasjonen for LHBTQ-migranter blir stadig vanskeligere. Anti-innvandringspolitikken og retorikken fremstår til tider som umenneskelig og migrasjon behandles som kriminalitet. Barn blir deportert og skilt fra familiene sine, det pågår beviselige menneskerettighetsbrudd.
Migrasjonen over grensen mellom Mexico og USA har falt dramatisk siden Trump tok over. Til tider med så mye som 96%. Likevel er det fortsatt noen mennesker som smugles
over og under noen av verdens farligste fluktruter.
Hvem er de menneskene som fortsatt risikerer livet for en ny mulighet i USA, hva flykter de fra, hvilke land kommer de fra og hvordan behandles de både under migrasjonen og dersom de kommer frem i den andre enden?
Flyktninger og andre migranter sendes til fengsler i El Salvador der menneskerettighetene brytes. Hva gjør desperate mennesker på flukt når alle midler brukes for å stenge dem ute?
Hvordan har Trumps politikk drastisk påvirket menneskerettighetssituasjonen for flyktninger og migranter i USA? Hvilke konkrete menneskerettighetsbrudd er registrert i deportasjonssituasjonen som i følge av denne politikken og hva skjer med barna som blir revet bort fra familiene sine. Hvem beskytter de mest sårbare i en slik situasjon?
En samtale om hva som skjer på den andre siden av Atlanterhavet akkurat nå.
Samtale: Benedicte Bull og Monica Orjuela
Dag 2
24.10 FN-dagen
16.00-17.30
Nettverk for frivillige – oppmøte 2.etg ved biblioteket: Møte for de som har vært i felt og trenger noen å dele erfaringer med.
Moderator: Henrik Kjellmo Larsen
18.00-18.40
Vi var der – frivillige i frontlinjen av flyktningkrisa
Den 2.september 2015 går bildet av den lille gutten Alan Kurdi viralt. Med 53.000 tweets i timen får bildet en enorm transitiv effekt og flere tusen mennesker satte kursen mot de greske øyene for å hjelpe mennesker i nød. Men Alan lå ikke alene der på stranden. Både hans storebror Ghalib på 4 år og deres mor Rehanna lå rett ved siden av. I løpet av kort tid var en rekke andre enorme forlis et faktum og mennesker druknet rett utenfor nordmenns ferieparadis.
Hva var det som møtte de nyetablerte hjelpearbeiderne da de kom til de greske øyene? Hva så de, hva gjorde de, og hva var de vitne til av grove menneskerettighetsbrudd?
Ikke minst: hvorfor forlot de det trygge hjemme for å hjelpe andre, ukjente mennesker og hvordan har det preget livet deres i ettertid?
Hvordan er situasjonen på de greske øyene nå?
Vi møter noen av de som i 2015 bisto under det som omtales som flyktningkrisen. Med ulike forutsetninger reiste de til de greske øyene, felles for dem alle er at de har fortsatt med et liv i kamp.
Panel: Charly Vestli, Tommy Olsen, Martin Kvernbekk, Henrik Kjellmo Larsen, Marianne Myrvold Robertsen, Janne Løken og Janne Heltberg m.fl
Samtalen ledes av festivalsjef Kristina Quintano
18.40-19.25
Boklansering
Rezwana – hun som overlevde
28. oktober 2015 skjer et av de største forlisene mellom Tyrkia og Hellas når en båt med flere hundre mennesker om bord velter. Mennesker som har flyktet fra krig, nød og humanitære overgrep, er de på vei mot den greske øya Lesvos.
Smuglerne har stappet båten for full. Kvinner, barn, babyer og menn befinner seg både over og under dekk når de begynner å ta inn vann. I en kaotisk redningsoperasjon der både greske og norske kystvaktskip totalt mislyktes i å handle, er det de lokale fiskerne, og de små menneskerettighetsorganisasjonene, som denne dagen klarer å redde 274 liv. Minst 80 mennesker drukner, blant dem over 20 barn. I flere dager skyller de døde kroppene i land.
Om bord er den 13 år gamle jenta Rezwana. Sammen med sine foreldre og søsken har hun flyktet fra Afghanistan. Når hun etter flere timer i vannet blir satt i land i en gresk havn, viser det seg etter hvert at hele familien hennes har druknet. Havna ser ut som en krigssone. Frivillige tråkker over lik for å hjelpe de levende.
En av de som befinner seg i havna denne ettermiddagen er norske Charly (Charlotte) Vestli. Hun tar den unge jenta under vingene og forsøker å hjelpe henne så godt hun kan.
De fleste mennesker som drukner på vei til Europa, blir aldri funnet. Unge Rezwana bestemmer seg for å finne ut om – og hvor – familien hennes er begravet. Samtidig som hun kjemper mot det byråkratiske europeiske asylsystemet, og blir kasteball mellom to land, begynner reisen mot å finne det som er igjen av en familie.
Dette er historien om hvordan Europa har sviktet sine aller mest sårbare og om en ung jentes kamp mot både systemet og for å overleve på ny.
Møt Rezwana i samtale med forfatter Mariangela Paone og bistandsarbeider Charly Vestli.
Ordstyrer: Kristina Quintano - Samtalen vil foregå på engelsk.
19.35-20.15
Boklansering - Smaken av håp
Dette er historien om hvordan en analfabet flyktning fra Syria klarte å bygge opp et vellykket vegansk, syrisk gatekjøkken i hjertet av Oslo, men det er også fortellingen om å miste alt, og likevel finne noe å tro på. Smaken av hjem ga Jamal smaken av håpet han trengte for å reise seg igjen. I 2015 kom han alene til Norge. Nå kjemper han for det han tror på, særlig for Gaza og det palestinske folk. Samtidig som han driver Oslos mest populære falafelsted donerer han penger fra både mat og bok til Leger Uten Grenser.
Boken er et vitnesbyrd om hva et menneske kan tåle og klare.
Møt Jamal Almansour i samtale med forfatter Mariana Gutierrez Duque.
Samtalen ledes av Lindis Hurum, generalsekretær i Leger Uten Grenser
20.30-21.15
I Mossads blodspor
- en samtale om Israel, den palestinske frigjøringsbevegelsen og Gaza i dag.
I sin siste bok tar forfatter Odd Karsten Tveit oss med på innsiden av den rystende beretningen om den hemmelige spionkrigen mellom Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen fra 1970-tallet. Tveit forteller om nådeløse attentater, brutale drap, og en historisk fiasko for Mossad på norsk jord. Dette er en blodig historie der fiendene er bundet til hverandre i en endeløs voldsspiral.
Linn Stalsberg og Odd Karsten Tveit samtaler om hvordan det dramatiske Hamas angrepet utviklet seg til et folkemord.
21.30-22.15
Med kunst som motstandsarbeid
For første gang på mange år finnes det nå flere autokratier enn demokratier i verden. Selv i land vi regner som våre nærmeste allierte knebles kunstnere og ytrere, og det blir stadig vanskeligere å orientere seg i nyhetsbildet. Vår tid preges av en kamp om sannheten.
Hvordan kan kunsten bidra til å navigere i virkeligheten? Og hvordan kan kunstnere i Norge bruke sin stemme og sin plattform både til å spre informasjon og til å skape rom for heling og refleksjon?
Gjennom ulike formater og uttrykk møter vi tre kunstnere som søker sannhet med klarhet og mot, og som sammen og hver for seg gir publikum forståelse, innsikt og inspirasjon til videre kamp.
Panel: Jannik Abel, Vibeke Løkkeberg, Shwan Dler Qaradaki
Ordstyrer: Linn Stalsberg
22.30 Solidaritetsfest – velkommen til å være sammen utover kvelden.
Tid: 18.00 til 22.30 begge dager
Sted: Kulturhuset i Oslo, Youngs gt 6
Rom: boksen 2.etg
Signering og boksalg
Se Facebook: Fluktfestivalen for komplett og utfyllende program og evnt endringer.
Alt er åpent og gratis for alle, førstemann/kvinne/hen til mølla🕊️
Festivalen støttes av: Fritt Ord - Bergesenstiftelsen - Quintano Forlag - Vigmostad&Bjørke - Kagge Forlag – Team Humanity – Norsk utvandrermuseum-Crossings200
For spørsmål kontakt
S3Jpc3RpbmEgfCBxdWludGFubyAhIG5v
Fluktfestivalen 5 år – en litteraturfestival om flukt og migrasjon
