FIRK. GAID TIL BYGD slippes på Smia tirsdag 25. november! Det blir gode møter, opplesning og salg av FIRK. Odderøyveien 32, Kristiansand, kl. 18.30.
Om boken:
Langsomt og nesten umerkelig har en uforsonlig trend inntatt det norske samfunnet over de siste to tiårene, nemlig trangen til å tvangsmessig skrive om navnene på virksomheter så de høres ut som lyden av et hammerslag, eller noen som slår seg på tommelen med en hammer.
I Cornelius Jakhellns nye lettroman FIRK er det byrået LØGN som omskriver BYGD med konseptet FIRK. Ikke bare skal navn på virksomheter skrives med fire store bokstaver, men også steder, personer og institusjoner: «Med FIRK fra LØGN blei storstua til FOKK og bondegården til DYRK. (...) Bokseklubben blei til PRYL, treningsstudioet til BUTT og neglesalongen til FLIS. Kirka blei til GONG og gravlunden til GROR. Fengselet blei til SITT og sygehjemmet til LIGG. Gadekjøkkenet blei til TYGG og pøbben blei til SVIR.»
FIRK skal inn overalt, i hjerner og hjerter, i innbokser og på skilt. Gjennom denne trojanske hesten er det LØGN skal spre LAMS i BYGD, en tilstand av GREI og GLAD. Og det er bare LAMS og BARG i BYGD, en tilstand av enda mer GREI og GLAD, helt til det oppstår konkurranse fra en uventet rival: Når byrået LJUG starter opp, blir det KAMP i BYGD.
FIRK. Gaid til Bygd er Jakhellns 21. bok og sjette roman.
Leser VERB (Øyvind Berg) skriver:
«Jeg vil betegne FIRK som en lettroman med satirisk tilsnitt, bygd over ei bygd som overlapper med Vågsbygd i den virkelige verdens Agder, men som i tråd med det gjennomgående firebokstavskonseptet FIRK blir omtalt som BYGD. Firbokstaveringa medfører ofte at ord må forkortes; et nøkkelord som Gud forlenges til GUDD, mens SKAM, SJEL, GRIS og mange andre termer beholder sin opprinnelige lengde. Boka kan i sin helhet leses som en kollektivroman, med større vekt på institusjoner og ideologi enn på enkeltpersoner. Det handler i stor grad om sosiale og økonomiske strukturer og hvordan disse opprettholdes i et selvrefererende språk som for utenforstående nærmer seg bullshit omvendt proporsjonalt med hvordan det skjenker dyp mening (samt økonomisk og sosial fremgang) for innforståtte. Det drives gjøn med sosiale hierarkier, selvgodhet og ulike forfengelighetsmekanismer på en gjennomgående lett måte, altså med narrative smil, det er derfor jeg karakteriserer boka med den nye betegnelsen lettroman. Den humoristiske distansen kan imidlertid ikke dekke over at historien greiner seg ut fra en selvbiografisk stamme. FIRKonseptet kan overfladisk sett likne på en del konseptuell poesi, men der slike dikt ofte blir stillestående og kjedelige er det et fortellende driv over denne boka, som også krydres med en god del sørlandske talemåter. Rent syntaktisk åpner boka i mer luftige fraser, oppblåst med klisjeer, hvorpå frekvensen av firbokstaverte majuskelord øker og tetner til mot slutten. Jeg har, som det framgår av ovennevnte, hatt glede av å lese FIRK.»
