Asle Eikrem kritiserer tradisjonelle forsoningslærer, særlig forestillingen om at Gud straffer Jesus i vårt sted. Han skiller mellom Jesu død som Guds vilje og dødens voldelige form som ikke var ønsket av Gud. For Eikrem er Guds kjærlighet ikke forenlig med ideer om stedfortredende straff som en nødvendighet. Han mener derfor at Jesu korsdød ikke var nødvendig i seg selv, men at Jesu liv og død samlet sett har frelsende betydning.
