KAARE RUUD
WEATHER FOREVER
OPNING: Fredag 29. august kl. 18:00
𝘔𝘦 𝘣𝘺𝘨𝘨𝘦𝘳 𝘮𝘶𝘳𝘢𝘳 𝘴𝘢̊ 𝘮𝘦 𝘬𝘢𝘯 𝘣𝘺𝘨𝘨𝘦 𝘩𝘶𝘴, 𝘴𝘢̊ 𝘮𝘦 𝘬𝘢𝘯 𝘣𝘺𝘨𝘨𝘦 𝘩𝘦𝘪𝘮𝘢𝘳 𝘥𝘦𝘳 𝘮𝘦 𝘣𝘺𝘨𝘨𝘦𝘳 𝘮𝘶𝘳𝘢𝘳.
I Weather forever inviterer Kaare Ruud oss inn i eit landskap som består av oppstykka minner og fragmentert språk. Utstillinga gjenspeglar augeblikket der språket bryt saman – der sorga gjer oss stumme og minna endrar form. Ruud insisterer imidlertid på at dette samanbrotet ikkje er eit sluttpunkt. Gjennom ein serie skulpturelle installasjonar og arkitektoniske inngrep, reflekterer han over kva som finst att når språket sviktar, og kva som kan oppstå i staden.
Då Ruud var barn, brukte far hans ta han med til landskap herja av ekstremvær, for å oppleve og fotografere dei. Flaumvatnet og øydeleggingane det etterlèt seg blei eit felles skode for dei to, som gav ei kjensle av både frykt og nærleik, og som trakk merksemda deira vekk frå kvardagslivet sine rytmar, mot noko ærefryktinngytande. Ruud visste det ikkje den gongen, men som liten hadde far hans sjølv opplevd å få heimen sin vaska bort av flaum. Kunstnaren sine undersøkingar av denne typen brot og transformasjon, kjem til syne i utstillinga både gjennom fjerninga av strukturelle lag i gallerirommet, og gjennom introduksjonen av nye, ustabile strukturelle element.
Utstillinga er til dels bygd opp av personlege fragment – fotografi av overflødde landskap, tåkete samtalar, og heimlege gjenstandar som kan synast å stamme frå underlege skisser som har blitt verkelege. En sofa som ein gong sto i familien sin heim, ser ut til å ha utvikla planteaktege eigenskapar; den spirer og søker næring. Ein lang vegg skapar ein passasje inn i utstillingsrommet, der ulike delar av eit interiør smeltar saman; stove, kjøken og eit skap. Ved å rekontekstualisere voksdukar, vanlegvis brukte til å skåne spisebord, får dei ein nesten hudliknande tekstur – og saman med hòlene i strukturen blir dei ein provisorisk metafor for ein menneskekropp. Utstillinga rører seg mellom rytmisk samanheng og arytmisk forstyrring. Mange av elementa symboliserer tid eller refererer til historiske augeblikk – men elementa sine tidsmessige koordinatar blir verande uklare, og utan dato er det vanskeleg å forstå kva for tidsperiode ein befinn seg i.
Utstillinga hentar litterær inspirasjon frå Tor Ulven sin roman Avløsning, der Ulven gjennom ei av dei narrative linjene forsøker å rekonstruere ein nedbrent låve, ved hjelp av fragment av arva minne. For Ruud blir denne ruinen ein metafor for det upålitelege ved både minnet og språket, og samtidig moglegheita for å bygge noko nytt av restane. Ved å la ulike tilstander av tap, forandring og gjenvekst spele saman, blir Weather forever ikkje ein rekonstruksjon av ei enkelt forteljing, men snarare ein ekspansiv konstellasjon – eit brev som ikkje er skrive, men følt.
KAARE RUUD (1993, Gausdal) bur og arbeider i Oslo. Han fullførte ein mastergrad i kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2020. Ruud sin kunstneriske praksis fokuserer primært på skulpturelle intervensjoner og arbeid i ei rekke forskjellige og ukonvensjonelle materialer.
Ruud har hatt separatutstillingar på Stormen Kunst/Dajdda (2023); CANTINA (DK, 2023); Samlingen (2023); Heerz Tooya (BG, 2022); SOL (som Simpathy med Mikkel Carlsen, 2022); Hulias (2022) og Norsk Billedhoggerforening (2020/2021). Han har også deltatt i gruppeutstillinger på SIC (FI, 2025); Possibly sometime tomorrow (FR, 2024); Femtensesse (2023); MELK (2023), Hulias CANTINA (IT, 2023); STANDARD (Oslo) (2021); og QB Gallery (2021/2022). Verka hans er kjøpt inn av Nasjonalmuseet i Norge og er representert i ulike private samlingar. Han presenterer to nye separatutstillingar på Femtensesse (2025) og Vigelandsmuseet (2027) og deltar i ei gruppeutstilling på Bergen Kunsthall (2026).
Utstillinga er kuratert av Scott Elliott.
///
KAARE RUUD
WEATHER FOREVER
OPENING: Friday 29 August at 18:00
𝘞𝘦 𝘣𝘶𝘪𝘭𝘥 𝘸𝘢𝘭𝘭𝘴 𝘴𝘰 𝘸𝘦 𝘤𝘢𝘯 𝘣𝘶𝘪𝘭𝘥 𝘩𝘰𝘶𝘴𝘦𝘴 𝘴𝘰 𝘸𝘦 𝘤𝘢𝘯 𝘣𝘶𝘪𝘭𝘥 𝘩𝘰𝘮𝘦𝘴 𝘸𝘩𝘦𝘳𝘦 𝘸𝘦 𝘣𝘶𝘪𝘭𝘥 𝘸𝘢𝘭𝘭𝘴.
In Weather forever, Kaare Ruud invites us into a landscape consisting of splintered memory and fractured language. The exhibition echoes the moment language breaks down — where grief leaves us mute and memory mutates. Yet Ruud insists that this breakdown is not the end. Through a series of sculptural installations and architectural interventions, the show reflects on what remains when language falters, and what might rise in its place.
During Ruud’s childhood, his father would bring him along to experience and photograph landscapes altered by extreme weather. Floodwaters and the damage left in their wake became a shared spectacle, imbuing a sense of fear as well as closeness, drawing their attention away from the rhythms of daily life and toward something awe-inspiring. Ruud didn't know it at the time, but as a child his father had experienced having his home washed away in a flood. The artist’s investigation of memory, disruption and transformation manifests in the exhibition through both the removal of some of the structural layers of the gallery as well as the inclusion of new, unstable structural elements.
The exhibition partially builds from personal fragments, such as photographs of flooded landscapes, hazy conversations and domestic objects that appear almost as peculiar sketches come to life. A sofa that once occupied the family home seems to have developed plant-like qualities, sprouting and searching for nourishment. A long wall creates a passage into the exhibition space where domestic properties blend together; living room, kitchen and a closet. By recontextualising wax covers commonly used for dining tables, they adopt an almost skin-like texture, and together with the holes of the structure, become a makeshift metaphor for a human body. The exhibition operates between rhythmic cohesion and arrhythmic disruption. Many of the elements signify time, referencing to historical moments - yet their temporal coordinates remain obscured, without a date it's tough to understand if this is the future or the past.
The exhibition takes literary inspiration from Tor Ulven’s novel Avløsning, in which Ulven through one of the narrative threads attempts to reconstruct a burned-down barn, from pieces of inherited memory. For Ruud, this ruin becomes a metaphor for the unreliability of both memory and language, and at the same time, the possibility of building anew from their remains. Attuned to different states of loss, change and regrowth, Weather forever becomes not the reconstruction of a singular narrative, but rather a constellation - a letter that is not written, but felt.
KAARE RUUD (b. 1993, Gausdal) lives and works in Oslo. He graduated with an MFA from the Oslo National Academy of the Arts in 2020. Ruud’s artistic practice primarily focuses on sculptural interventions and works in a range of diverse and unconventional materials.
Ruud has had solo exhibitions at Stormen Kunst/Dajdda (NO, 2023); CANTINA (DK, 2023); Samlingen (NO, 2023); Heerz Tooya (BG, 2022); SOL (as Simpathy with Mikkel Carlsen, DK, 2022); Hulias (NO, 2022) and Norsk Billedhoggerforening (NO, 2020/2021). He has also participated in group exhibitions at SIC (FI, 2025); Possibly sometime tomorrow (FR, 2024); Femtensesse (NO, 2023); MELK (NO, 2023), Hulias CANTINA (IT, 2023); STANDARD (Oslo) (NO, 2021); and QB Gallery (NO, 2021/2022). His work has been acquired by the National museum of Norway and is represented in various private collections. He is presenting two new solo exhibitions at Femtensesse (NO, 2025) and Vigelandsmuseet (NO, 2027) participating in a group show at Bergen Kunsthall (NO, 2026).
The exhibition is curated by Scott Elliott.
Also check out other Exhibitions in Bergen, Arts events in Bergen, Fine Arts events in Bergen.
|
