«De to små – en lys markering ved kvekernes første gravsted”
Advertisement
Restauration Venneforening har en stille lystenning ved Gunleiv og Gerd Synnøve Østebø og Barbara og Marius Berntsen
Et lite område med stor betydning. Et glemt kapittel i Stavanger – og Norges – historie.
I 1821 ble to små tvillinger gravlagt på familiens eiendom i det som i dag er Musegata på Våland. Foreldrene, Elias og Guri Tastad, hadde mistet sine barn bare ett år gamle. Som en av de første kvekerne i Norge, nektet Elias å gravlegge dem i kirkelig vigslet jord, og trosset myndighetenes krav om å flytte dem.
Dette ble starten på kvekernes første gravplass i Norge, i bruk fra 1821 til 1854. Totalt ble mellom 27 og 31 personer gravlagt her, men i dag finnes kun én synlig markør igjen:
«Vennenes samfunns gravsted 1821–1854», står det inngravert i en enkel stein nederst til venstre på plassen.
Historien om Elias Tastad begynner tidligere. Som sjømann ble han satt i britisk fangenskap under Napoleonskrigene, der han møtte kvekernes tro og fellesskap. Da han vendte hjem, startet han i 1814 en liten menighet i Stavanger – den første i landet. Kvekernes virksomhet var i utgangspunktet ulovlig, men i 1826 fikk menigheten dispensasjon av Kongen. Først med lovendringen i 1845 ble trosfrihet et faktum i Norge.
Denne markeringen er en stille hyllest til livene som ble levd og troen som sto imot – på fredelig vis.
Velkommen til en kort, verdig samling med historiefortelling, refleksjon og respekt.
Kilder:
– Stavanger byarkiv: Artikkel av Lars Olsen Neby, Silje Ildgruben, Elizabeth Staurland og Tina Olene Hansen
– Sandalsand.no: Kvekernes gravlunder i Stavanger – https://norge.sandalsand.net/kvekernes-gravlunder-i-stavanger/
#Kvekerne #VennenesSamfunn #MusegataGravsted #StavangerHistorie #Trosfrihet #NorskReligionshistorie #EliasTastad #1825Utvandringen #Minnearrangement #KulturarvStavanger #HistoriskeSteder #ReligiøsMangfold
Et lite område med stor betydning. Et glemt kapittel i Stavanger – og Norges – historie.
I 1821 ble to små tvillinger gravlagt på familiens eiendom i det som i dag er Musegata på Våland. Foreldrene, Elias og Guri Tastad, hadde mistet sine barn bare ett år gamle. Som en av de første kvekerne i Norge, nektet Elias å gravlegge dem i kirkelig vigslet jord, og trosset myndighetenes krav om å flytte dem.
Dette ble starten på kvekernes første gravplass i Norge, i bruk fra 1821 til 1854. Totalt ble mellom 27 og 31 personer gravlagt her, men i dag finnes kun én synlig markør igjen:
«Vennenes samfunns gravsted 1821–1854», står det inngravert i en enkel stein nederst til venstre på plassen.
Historien om Elias Tastad begynner tidligere. Som sjømann ble han satt i britisk fangenskap under Napoleonskrigene, der han møtte kvekernes tro og fellesskap. Da han vendte hjem, startet han i 1814 en liten menighet i Stavanger – den første i landet. Kvekernes virksomhet var i utgangspunktet ulovlig, men i 1826 fikk menigheten dispensasjon av Kongen. Først med lovendringen i 1845 ble trosfrihet et faktum i Norge.
Denne markeringen er en stille hyllest til livene som ble levd og troen som sto imot – på fredelig vis.
Velkommen til en kort, verdig samling med historiefortelling, refleksjon og respekt.
Kilder:
– Stavanger byarkiv: Artikkel av Lars Olsen Neby, Silje Ildgruben, Elizabeth Staurland og Tina Olene Hansen
– Sandalsand.no: Kvekernes gravlunder i Stavanger – https://norge.sandalsand.net/kvekernes-gravlunder-i-stavanger/
#Kvekerne #VennenesSamfunn #MusegataGravsted #StavangerHistorie #Trosfrihet #NorskReligionshistorie #EliasTastad #1825Utvandringen #Minnearrangement #KulturarvStavanger #HistoriskeSteder #ReligiøsMangfold
Advertisement