UTOPIA & REALITY CHAMBER CHOIR - Requiem for Figure humaine
Advertisement
Vår Frue kirke
Onsdag 30. juli kl. 18.00
Kor: Utopia & Reality Chamber Choir
Solister fra koret
Fiolin: Daniel Turcina
Piano: Mona Spigseth
Dirigent: Urša Lah
Dette konsertprogrammet kombinerer tre verk: Francis Poulencs kantate "Figure humaine", W. A. Mozarts "Requiem" og Ståle Kleibergs "Requiem for the Victims of Nazi Persecution".
Alle tre verk regnes som mesterverk av sine respektive komponister, og gjennomsyres av menneskelig lidelse forårsaket av mangel på medmenneskelighet.
Poulenc skrev sin kantate for dobbelt blandet kor med 12 stemmer (ofte divisi) a cappella i 1943, under nazi-okkupasjonen av Frankrike. Han tonesatte antikrigsdiktene i "Poésie et vérité 42" av surrealisten Paul Éluard. Éluard bruker ulike metaforiske monstre i sine dikt for å vise avmenneskeliggjøringen av mennesket og den uutholdelige tilstanden under okkupasjonen. Ofte er de grusomme bildene og beskrivelsene uklare.
Poulencs musikalske svar matcher tekstens form med stor presisjon og viser hans ekstraordinære harmoniske teft og fantasi. Gjennom bruk av kvintsirkler og skarpe tritonuser leder han musikken inn i fjerne tonearter, trekker på modi, og kombinerer med septim- og nonakkorder som visker ut grensene mellom dur og moll.
Verkets klimaks er det avsluttende diktet "Liberté", en ode til friheten, som seirer over tyranniet. På alle objekter Éluard ser eller forestiller seg, maler han ordet, og han er fast bestemt på å fortsette til hele verden er dekket av dets syv bokstaver. Drivkraften bygger seg gradvis opp, tempoet øker, og ved det øredøvende klimakset hvor hele koret endelig synger ordet «Liberté!», stiger tessituraen nesten utenfor det menneskelige stemmeregisteret. Kantaten regnes som et av de beste korverkene som noensinne er skrevet, og stiller enorme krav til et kors utholdenhet, teknikk og musikalske evner.
Som en siste, skjebnesvanger advarsel – eller et rop for å vekke menneskeligheten i mennesket – kombinerer andre del av konserten korbevegelser fra Mozarts "Requiem" og utdrag fra Ståle Kleibergs "Requiem for the Victims of Nazi Persecution". I år markerer vi 80-årsjubileet for seieren over nazismen og slutten på andre verdenskrig. Samtidig står vi overfor gjentakelser av menneskehetens groveste feil. Kriger tar liv uten nåde, og for de som står oss nærmest ser vi ingen ende. Menneskets sinn ser ut til å vende tilbake til middelalderens mørke, der nabo er fiende av nabo, mennesket er et beist for mennesket, og dette beistet driver også seg selv mot undergang med sin brutalitet.
Ståle Kleibergs "Requiem for the Victims of Nazi Persecution" er (sammen med cellokonserten "Dopo" og orkesterverket "Lamento: Cissi Klein in Memoriam") del av en trilogi hvor Kleiberg tematiserer grusomhetene mennesker kan utøve mot hverandre. I tillegg til de obligatoriske messetekstene på latin, inneholder hans Requiem tre tekster skrevet av Skottlands nasjonaldikter Edwin Morgan. Tekstene er utformet som korte fortellinger fra representanter for tre forfulgte grupper: jøder, romfolk og homofile – representert i verket av tre vokalsolister. Korbevegelsene med latinsk tekst fungerer dermed som generelle kommentarer til de individuelle historiene. I kombinasjon med utdrag fra Mozarts Requiem vil de illustrere og representere menneskehetens lidelser gjennom historien.
Konserten er en appell om å forene alle nasjoner og folk i en felles innsats for å etablere og bevare fred på jorden. Det vil ikke finnes noen vinnere i krigen mot tiden og ødeleggelsen.
Ved å miste sin menneskelighet, mister mennesket seg selv.
Get Tickets
Onsdag 30. juli kl. 18.00
Kor: Utopia & Reality Chamber Choir
Solister fra koret
Fiolin: Daniel Turcina
Piano: Mona Spigseth
Dirigent: Urša Lah
Dette konsertprogrammet kombinerer tre verk: Francis Poulencs kantate "Figure humaine", W. A. Mozarts "Requiem" og Ståle Kleibergs "Requiem for the Victims of Nazi Persecution".
Alle tre verk regnes som mesterverk av sine respektive komponister, og gjennomsyres av menneskelig lidelse forårsaket av mangel på medmenneskelighet.
Poulenc skrev sin kantate for dobbelt blandet kor med 12 stemmer (ofte divisi) a cappella i 1943, under nazi-okkupasjonen av Frankrike. Han tonesatte antikrigsdiktene i "Poésie et vérité 42" av surrealisten Paul Éluard. Éluard bruker ulike metaforiske monstre i sine dikt for å vise avmenneskeliggjøringen av mennesket og den uutholdelige tilstanden under okkupasjonen. Ofte er de grusomme bildene og beskrivelsene uklare.
Poulencs musikalske svar matcher tekstens form med stor presisjon og viser hans ekstraordinære harmoniske teft og fantasi. Gjennom bruk av kvintsirkler og skarpe tritonuser leder han musikken inn i fjerne tonearter, trekker på modi, og kombinerer med septim- og nonakkorder som visker ut grensene mellom dur og moll.
Verkets klimaks er det avsluttende diktet "Liberté", en ode til friheten, som seirer over tyranniet. På alle objekter Éluard ser eller forestiller seg, maler han ordet, og han er fast bestemt på å fortsette til hele verden er dekket av dets syv bokstaver. Drivkraften bygger seg gradvis opp, tempoet øker, og ved det øredøvende klimakset hvor hele koret endelig synger ordet «Liberté!», stiger tessituraen nesten utenfor det menneskelige stemmeregisteret. Kantaten regnes som et av de beste korverkene som noensinne er skrevet, og stiller enorme krav til et kors utholdenhet, teknikk og musikalske evner.
Som en siste, skjebnesvanger advarsel – eller et rop for å vekke menneskeligheten i mennesket – kombinerer andre del av konserten korbevegelser fra Mozarts "Requiem" og utdrag fra Ståle Kleibergs "Requiem for the Victims of Nazi Persecution". I år markerer vi 80-årsjubileet for seieren over nazismen og slutten på andre verdenskrig. Samtidig står vi overfor gjentakelser av menneskehetens groveste feil. Kriger tar liv uten nåde, og for de som står oss nærmest ser vi ingen ende. Menneskets sinn ser ut til å vende tilbake til middelalderens mørke, der nabo er fiende av nabo, mennesket er et beist for mennesket, og dette beistet driver også seg selv mot undergang med sin brutalitet.
Ståle Kleibergs "Requiem for the Victims of Nazi Persecution" er (sammen med cellokonserten "Dopo" og orkesterverket "Lamento: Cissi Klein in Memoriam") del av en trilogi hvor Kleiberg tematiserer grusomhetene mennesker kan utøve mot hverandre. I tillegg til de obligatoriske messetekstene på latin, inneholder hans Requiem tre tekster skrevet av Skottlands nasjonaldikter Edwin Morgan. Tekstene er utformet som korte fortellinger fra representanter for tre forfulgte grupper: jøder, romfolk og homofile – representert i verket av tre vokalsolister. Korbevegelsene med latinsk tekst fungerer dermed som generelle kommentarer til de individuelle historiene. I kombinasjon med utdrag fra Mozarts Requiem vil de illustrere og representere menneskehetens lidelser gjennom historien.
Konserten er en appell om å forene alle nasjoner og folk i en felles innsats for å etablere og bevare fred på jorden. Det vil ikke finnes noen vinnere i krigen mot tiden og ødeleggelsen.
Ved å miste sin menneskelighet, mister mennesket seg selv.
Get Tickets
Advertisement